Mount Cook Area og Lake Tekapo

Hurra, forkjølelsen er over og jeg skal på tur. Lenge før solen hadde tenkt å titte over horisonten var vi på vei nordover i retning av Mount Cook. Mount Cook er New Zealand høyeste fjell på litt over 3700 meter. Vi hadde riktignok ikke tenkt oss på toppen, men vi ville ta det vakre fjellet i nærmere betraktning. Soloppgangen ble passert litt for fort etter min smak, men det ble no et bilde likevel.

Soloppgang i 100 km/t

Fotostopp. Dit og litt til skal vi.

Bilen var en gammel, svart Citroen av den sorten man kan justere høyden på understellet. Fancy, eller? Med sine myke fjæringer smøg den seg i hvert fall elegant mot målet. Etter noen korte fotostopp og en lunsjpause i Omarama var vi riktig vei helt til vi mistet avkjørselen til Mount Cook. Det var bare å snu ved nærmeste avkjørsel. Den første avkjørselen var imidlertid en rasteplass og utsiktspunkt, så vi tenkte å ta en stopp for å ta noen bilder. Stoppe er imidlertid lett å glemme når man har vakker utsikt, så med litt for stor fart traff Peter steinkanten (Peter fra USA altså, ikke meg). Det virket til å ha gått fint, men vi fant fort ut at det var gått hull på dekket. Skulle turen vår ende allerede her?

Bryan prøver å holde luften i dekket

Det var i hvert fall fin utsikt der vi punkterte. Lake Pukaki med fjellene i bakgrunnen

Nevnte Peter visste ikke om bilen hadde reserve dekk, eller hvor man fant det. Det så mørkt ut. En fortvilet Peter løp etter hjelp. Heldigvis var det en erfaren nordmann med som hadde skiftet dekk før! Etter litt romstering i bagasjerommet viste det seg at verktøyet var her og dekket var festet under bilen. Så etter noen minutter var vi tilbake på veien igjen. Hurra!

Mount Cook Village. Endelig framme! Nå var det bare å spenne på seg fjellstøvlene og legge i vei. Men utfordringene var ikke over; Bryan (Hong Kong) og Marcel (Tyskland) hadde lånt fjellsko og Bryan hadde klarte det kunststykke å få med seg to sko til venstre fot. Riktig nok er det noen som man skulle tro hadde to venstreføtter, men ingen som bruker to venstre sko så vidt jeg vet. Hmm. I stedet for å ta turen opp til Müllers hut, ble det en daltur inn Hooker Valley til Mount Cook. Hvorfor navnet Hooker Valley er ikke gått å si, men det finnes vel en naturlig forklaring. Uansett, vi nådde dagens mål: å ta Mount Cook i nærmere øyesyn. Det er et flott fjell. Jeg skal i hvert fall tilbake hit.

På vei inn Hooker Valley. En stilig hengebro.

Bryan, Marcel og Peter i Hooker Valley med Mount Cook i bakgrunnen

Etter å kommet tilbake til bilen var det på tide å finne overnatting. Vi hadde bestilt, men hvor? På grunn av litt viderekobling og rot med telefonnr hadde vår mann, Marcel, glemt å spørre hvor herberge befant seg. Akkurat nå føler jeg meg litt som Egon Olsen; omgitt av amatører. Etter en ny telefonsamtale fant vi ut at vi måtte kjøre et lite stykke til Lake Tekapo, hvor vi endelig kunne lage mat og sove lykkelig.

Neste morgen ble turen lagt til nærmeste fjelltop, Mount John. Et utsiktspunkt mot fjellene i nord og vest og slettene i sør. Det minner litt om Rohan fra Ringenes Herre. Rohan er riktig filmet et stykke lenger sør, men scener fra Pelennor fields og White Mountains foothills er filmet rett rundt hjørnet fra Lake Tekapo. Mount John er forresten plassen for New Zealands største stjerne observatorium. Vi hadde uansett en fin tur og god utsikt.

Meg på toppen av Mt John. Utsikt vestover.

Peter, Bryan og Marcel på toppen av Mt John

Utsikt mot Lake Tekapo

Nesten hjemme svingte vi Moeraki Boulders. Svære runde steiner som ligger langs stranden. Litt som store fotballer. Fascinerende. Ingen er helt sikre på hvordan de ble skapt.Moeraki Boulders: Peter på toppen av en stor stein.